Nationaltheatret: FORVANDLINGEN

Publisert i Marg 1-2012

Forførende Forvandling

En rørende og virtuos forestilling, men den står i fare for å forenkle ”Forvandlingen” noe.

 

Franz Kafka: FORVANDLINGEN

Dramatisert og bearbeidet av David Farr og Gisli Örn Gardarsson.

Oversatt av Øyvind Berg.

Regi: Gisli Örn Gardarsson.

Musikk og sangtekster: Nick Cave / Warren Ellis

Nationaltheatret, Oslo, 21.mars 2012.

 

Norsk teater er ikke hva det en gang var. Og det skal vi være glade for. Det kan virke som om det trauste realismetyngede teateret som nærmest har ligget som ”den evige sne” over teaterinstitusjonene er i ferd med å smelte bort. Ja, til global oppvarming av teatrene! Denne våren har Gísli Örn Gardarsson, sammen med skuespillere fra Nationaltheatret, vist sin versjon av Franz Kafkas mest kjente fortelling – ”Forvandingen”. En forfriskende, teatral og fysisk forestilling. Her møter vi Gregor Samsa som våkner opp en morgen og er blitt et stort insekt. Gísli Örn Gardarsson har regi og spiller selv hovedpersonen Gregor. Forestillinga er enkel og lettfattelig. Kafkas språk i novella er også enkelt, men det ligger en dimensjon av eksistensiell uhygge og angst i teksten, noe ubegripelig som forestillinga kanskje ikke har fått helt tak på.

 

Reykjavik, New York, Tasmania, Oslo

Forestillinga hadde premiere på Lyric Hammersmith i London i 2006 og har bak seg en imponerende turné. St. Petersburg, Sydney, Bogotá, Seoul, Hong Kong, Dublin. Nå går det rykter om at forestillinga skal settes opp på Broadway i New York.

Gísli Örn Gardarsson selv er islandsk, men han har vokst opp i Norge. Etter teaterutdanninga si i Island var han med på å starte Vesturport Teater. Under arbeidet med forestillinga Woyzeck traff han Nick Cave, som han har, imponerende nok, fått til å lage musikken til Forvandlingen.

 

Livet i rommet

Det fysiske er sentralt på mange plan i både tekst og forestilling. Scenografisk er rommet delt i to, en etasje med stue/oppholdsrom og en etasje over denne med Gregors rom. Oppholdsrommet er i mellomkrigsstil – tunge møbler, fuktmerker på veggtapetet. Overetasjen ser vi ovenfra, Gregors seng henger på veggen, det som for oss er gulv, er for ham vegg.

Gísli Örn Gardarsson har bakgrunn som turner. Det gjør at han er god til å bevege seg langs vegger og tak med en tilsynelatende letthet. For å være litt pirkete, mangler han kanskje noe av den intensiteten, eller kroppslige pasjonen, mange skuespillere med spisskompetanse på fysisk teater har.

 

Fokus på familien

I Kafkas novelle ser vi alt gjennom Gregor, i denne bearbeidelsen ser vi Gregor også gjennom øynene til familiemedlemmene. Familien Samsa framstår som perfekt, de er ikke rike, men anstendige. Faren (Kim Haugen), moren (Gisken Armand) og søstera Grete (Ine Jansen) lever sitt ganske bekymringsløse og svært regelmessige liv. Gregor har arbeidet hardt som handelsreisende for å brødfø familien. Helt til denne dagen, når han plutselig våkner opp og er blitt et digert insekt. Nå oppstår det alvorlige sprekker i familiens perfekte fasade.

Gregor tror han snakker menneskespråk, men familien hans hører bare rare og skingrende lyder når han snakker. De vemmes og blir redde av utseendet hans. Far reagerer med aggresjon, mor får voldsom skyldfølelse. Det er bare Grete som tar seg av Gregor i den første fasen, inntil hun til slutt ikke vil tiltale ham med hans eget navn. Han blir ikke lenger sett på som et menneske.

Først og fremst forteller denne forestillinga om familien som har en mørk hemmelighet de forsøker å gjemme vekk. I dette ligger det en stor sårhet.

 

Skam

For tida harseleres det mye over sjølframstillingene på sosiale medier – om hvordan facebook-profilene framstår som glansede og nærmest groteskt vellykkede. Fasaden og overflaten er kanskje enda viktigere enn den har vært før? Det gjelder å glatte over det som ikke passer inn. Skjære bort, operere vekk, pusse opp. Det må i det minste se ut som om alt er under kontroll.

Denne forestillinga er åpen nok til at det kan leses inn mye en familie kan tenke seg å gjemme vekk. Gregor er en ung mann. Han viser en tydelig antisosial adferd. Sørgelig aktuelt. Flere unge menn blir nå psykisk syke enn før. Rusrelaterte psykoser er dessverre ikke uvanlige. Narkomani. Spiseforstyrrelser. Avbrutt skolegang. Alkoholisme. Noen familier vil arbeide svært hardt for å holde slike ting skjult under en perfekt fasade.

 

Vårofferet

Vi har, i vår kultur, så mange historier om den unge mannen som ofres, eller som ofrer seg selv for at verden skal frelses. Både i norrøn og i kristen tradisjon har denne ofringa funnet sted om våren. Den norrøne skikken var å henge dyr og folk av hankjønn opp i et tre. I den kristne tradisjonen ble mannen spikret på et kors. I forestillinga på Nationaltheatret henger Gregor til slutt opp ned i et rødt stoff – tissue, eller et slikt stoff som er vanlig å bruke i ny-sirkus. Familien er blitt kvitt det som tynger. Gregor er død. Han var ikke lenger Gregor, han var i familiens øyne umenneskeliggjort, han var blitt til søppel. Familien kan endelig gå ut og nyte våren, som lenge har latt vente på seg. Bakveggen i det som var Gregors rom åpnes. Lys og kaskader av fargerike blomster slippes inn. Familien er renset og lettet. I etasjen under dem henger Gregor alene. Publikum gråter og reiser seg i spontan applaus. Renset også de.

 

Epilog

Ei vellykka forestilling, absolutt. Men den kunne vært vesentlig farligere om den også hadde maktet å romme dette at Gregor forvandler seg til noen helt utenfor vår fatteevne. Til noe vi ikke har begreper om. Kanskje blir Gardarsson for sympatisk og enkel til å makte å få fram dette. Og forestillinga for opptatt av at forvandlingen skal være begripelig.