Erling Moestue Bugge: Victor Linds Monument

Publisert i Kunst + #4/2010

Bugge

Torpedo Press – Idealisme og kvalitet

av Elin Lindberg

 

Da bokhandelen i det som da het Museet for Samtidskunst ble lagt ned for noen år siden oppsto et akutt savn. Norges eneste rikholdige spesialbokhandel for kunst var borte. Elin Maria Olaussen og Karen Christine Tandberg arbeidet i bokhandelen da den ble lagt ned og de bestemte seg for å gjøre noe. Sammen med Eivind Slettemeås, Pia Søndergaard og Anna Carin Hedberg startet de Torpedo i 2005. De ønsket et nytt sted for salg og produksjon av publikasjoner om samtidskunst, artists’ books, kunstteori og kunstkritikk. Nå er Torpedo godt etablert som både et forlag, en bokhandel og et visningssted, i tillegg blir Torpedo invitert inn i andres utstillinger. Tate Modern, Vestfossen og Nasjonalmuseet er eksempel på steder der Torpedo har deltatt med egne prosjekter.

Torpedo holdt lenge til i Hausmannsgate, men nå deler de adresse med Kunsthall Oslo i Trelastgata 3 i Oslo. Lederne og forlagssjefene for Torpedo, Olaussen og Tandberg, forteller at det er planer om flere samarbeidsprosjekter med Oslo Kunsthall og at de på likestilt plan drar nytte av hverandre.

Bokkatalogen til Torpedo Press har mange godbiter. Den prosjektorienterte arbeidsformen til Torpedo gjenspeiles i utgivelsene. Bokprosjektene blir unike og spesielle, fra design til hvilke samarbeidspartnere prosjektene har. Olaussen og Tandberg forteller at de oftere nå initierer publikasjoner enn tar i mot ferdige prosjekter.

Olaussen og Tandberg mener de ser en ny bølge av bokhandler/forlag-prosjekter. Flere har vært vitne til at de smale, uavhengige bokhandlene blir færre og ønsker å gjøre noe med det. Motto i Berlin, New York- bokhandlene Printed Matter og St. Marks Bookshop er bokhandler forlagssjefene i Torpedo framhever.   Forlagene Book Works i London og det tyske forlaget Revolver, da det ble drevet av Christoph Keller, er forlag de respekterer høyt.

 

Erling Moestue Bugges monument over Victor Linds Monument          

Karavane er blitt navnet på en essayserie Torpedo Press publiserer. Denne essayserien tar for seg kunstverk som på ulike måter har hatt innvirkning på sin samtid og bidratt til å utvide den generelle kunst- og samfunnsdebatten. Gjennom serien inviteres forfattere fra ulike fagfelt til å drøfte resepsjonshistorie og begivenheter knyttet til utvalgte kunstverk, og samtidig åpne opp for ny lesning og skrivemåter om kunst. En av Karavane-utgivelsene til Torpedo Press er Victor Linds Monument av Erling Moestue Bugge. Han tar for seg Victor Linds kunstnerskap med særlig fokus på verket Monument.

Monument av Victor Lind fra 2005 er en omtrent halv meter høy bronseskulptur av politiinspektør Knut Rød i naziuniform og med nazihilsen. Skulpturen er plassert på en bauta av svart granitt med ulike inskripsjoner, blant annet er diktet Salme av Paul Celan i Øyvind Bergs gjendiktning, skrevet inn på bautaen.

Victor Lind har arbeidet med Knut Rød-tematikken siden 1995. Knut Rød ledet aksjoner mot jødene i Oslo og Aker i oktober og november 1942. Totalt ble 532 menn, kvinner og barn ført om bord i skipet Donau for transport til utryddelsesleiren i Auschwitz. Rød ble frikjent i landssvikoppgjøret etter krigen. Han hevdet at han hadde arbeidet for motstandsbevegelsen.

Verket Er en grønn monokrom flate viktigere enn en RØD? fra 1996 (installasjon, maleri, foto, tekst) var starten på Victor Linds Rød-arbeid. Et spektakulært arbeid i denne serien er Contemporary Memory: I’ll bring you home, en bevegelig installasjon som besto av hundre drosjer i kø i Kirkeveien i Oslo. Installasjonen viste til Røds ordre om at jødene skulle hentes i drosjer fordi det ville vekke mindre oppsikt enn politibiler.

Moestue Bugges essay er lojalt i forhold til kunstnerskapet, det er en utdypning og en forlengelse som løfter Linds prosjekt fram. Jeg liker godt den grundige og etterrettelige kontekstualiseringen Moestue Bugge gjør. Og måten han bruker poststrukturalister som for eksempel Giorgio Agamben, Jean Baudrillard og Maurice Blanchot, til å tenke med er fremragende.

Han bruker Albert Camus og Hannah Arendt for å forsøke å gi ondskap en begripelig form. Essayet presenterer oss for mennesket Knut Rød som visket ut sin egen humanitet for å tjene systemets abstrakte totalisering. Tenking rundt hva som er etisk forsvarlig blir svært vesentlig i Victor Linds kunstnerskap og i Erling Moestue Bugges essay.

Victor Lind var en del av kunstnergruppa GRAS på 1970-tallet, ei gruppe med et tydelig venstreradikalt og etisk-politisk program. Moestue Bugge trekker i essayet linjer mellom Linds arbeider denne perioden til Linds Rød-arbeider. Han påpeker at Graskunstnerne hadde personlige referanser til andre verdenskrig og nazismen. Linds egen mor var jøde. Forfatteren viser også at Linds arbeider knytter an til dagens asylpolitikk.

Moestue Bugges essay framstår som et langt og grundig resonnement som begrunner Victor Linds verk Monument som et nøkkelverk i Linds produksjon og kunstneriske visjon. Til slutt kommer Moestue Bugge med en nydelig lesning av Paul Celans dikt Salme. Boka er også utstyrt med godt billedmateriale.

 

 

SALME

Av Celan

 

Ingen knar oss opp igjen av leire og jord,

ingen signer støvet vårt.

Ingen.

Lovet være du, Ingen.

For din skyld vil

vi blomstre.

Mot

deg.

Et intet

var vi, er vi, skal

vi være, blomstrende:

intet -,

ingenmannsrosen.

Med

griffelen sjeleklar,

støvtrådene himmelknekt,

kronen rød

av purpurordet vi sang

over, å over

tornen.

 

Fra Die Niemandsrose (1963)

Gjendiktet av Øyvind Berg

Paul Celan: Etterlatt

Kolon forlag 1996

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s