Teater Liksom: EDGAR OG TROLLET – en julefortelling

Publisert på barnebokkritikk.no desember 2011

Teater Liksom: EDGAR OG TROLLET – en julefortelling

Regi: Tony Totino

Musikk: Kjetil Schander-Larsen

Med Mikkel Niva, Henrik Årdal, Andreas Tønnesland og Melanie Dahl

Det Andre Teatret, premiere 10.desember 2011

 

Lett og leken juleforestilling

Edgar og Trollet er en enkel, sjarmerende og politisk korrekt teaterforestilling for de yngste

 

Av Elin Lindberg

 

Det er ikke til å stikke under en julekrybbe at det er noe sjarmerende med dette kaotiske sammensuriet som julen er, med sine pepperkaker, jesusbarn, julenisser, marsipan, svibler og julestjerner, gløgg og goro, smultringer og ribbe, halal-pinnekjøtt, akevitt og julebrus, julelys og dompaper, halm og snikker Andersen, julebukk og kokosmakroner, Betlehem, artister som kler på seg finstasen og synger julesanger i kirker og store og små teatre som setter opp juleforestillinger for barn. På det nokså nyetablerte Det Andre Teatret på Lilleborg spilles forestillinga Edgar og Trollet. Denne forestillinga er improvisert fram og satt sammen av utøverne og regissør Tony Totino.

 

 

Hei

”Hei, alle sammen”, sier en skuespiller med sin snilleste stemme. Han er iført utvasket svart treningstøy og han etablerer en usynlig, magisk grense mellom scene og sal – ingen farlige troll får komme over denne magiske muren. Edgar (Mikkel Niva) kommer på banen – en spretten fyr med mariusgenser og nærmest julerødt hår.  Edgar elsker å spille spill, men foreldrene bare stresser med juleforberedelser og har ikke tid til å spille og leke. Edgars foreldre representeres av hånddukker. Det er en viss harry-faktor over disse dukkene. De babler kraftig, men at disse foreldrene er så stressa tror jeg ikke helt på. Det blir mest en påstand. Grunnen til det er at dukkeførerne ikke følger opp dette påståtte stresset fysisk. Kroppene er helt rolige og avslappede mens munnen jabber i vei.

Er denne fokuseringa på at førjulstid er synonymt med stress blitt en klisjé? Masinga med dette stresset og opphausing av julestri kan i seg selv bli noe slitsomt. Og hvorfor er det negativt å legge seg litt ekstra i selen av og til for å forberede noe som kan bli ganske hyggelig? Hvis man ikke synes det er noe trivelig med jul kan man jo bare la være å juleforberede og feire.

 

Ut i verden, inn i fjellet

Denne juleforestillingen er som julen selv, litt av et sammensurium. Her er det både litt trolljegere og litt blåfjell og litt jul i Svingen. Men selv om jul ofte presenteres som blanding av alt på en gang finnes det tabuområder – for eksempel kan for mye snakk om Jesus få uheldige konsekvenser. I Edgar og Trollet er det politisk korrekt og helt Jesus-fritt.

Historien om Edgar er godt fortalt. Dramaturgien er flott og lytefri, godt håndverk her! Fortellingen er en klassisk dannelsesreise. Helten drar hjemmefra og ut i verden. Han overvinner farer. Når han kommer hjem igjen har han lært noe nytt.

Det er Rufus, Edgars hund, som leder an på ferden. Hunden stikker av og Edgar må lete. På veien møter han de røffe trolljegerne Rolf og Ronny. Det blir snøstorm i form av at et hvitt silkestoff dras over publikumsradene. Sjarmerende igjen! Men stormen sletter ut Rufus’ spor. Edgar går fortvilet helt opp på et fjell for å få bedre oversikt. Edgar er nå en bitteliten dukke som går på et blått silkefjell – det fungerer godt. Barna i publikum ser ut til å like dette. Nå ramler Edgar inn i en hule og vi er kommet inn til det innerste av forestillinga. Et digert snilt troll bor i hulen. Edgar er fremdeles bitteliten. Her kommer forestillingas gullkorn, framført av Trollet: ”Når menneskene blir redde, så blir de små!” Og vips – så er Edgar stor igjen.

 

Guttegrotten

Inne i Trollets hule er det trivelig. Han har det varmt og godt for han har ”varmekabler i alle gølv”. Et drømmested for unge gutter. Her slipper man å klippe håret, vaske seg og rydde – her i hula spilles det bare spill. Trollet har tre gode venner. Det er tusenbeinet Truls, den franske sneglen Silje og Steinar – en liten og tung fyr som er laget av granitt. Kjempekoselig! Forestillinga har en del sanger. De fleste er greie og fine, men de framstår som nokså umotiverte. Trollet er i tillegg groteskt dårlig til å danse. Klumsete som bare et troll kan være.

Edgar og Trollet og Trollets venner koser seg med spilling, men så kommer Edgar plutselig på både hunden Rufus og mor og far. ”Venner hjelper hverandre,” sier Trollet og siden han har så god luktesans kan han lukte seg fram til hunden som lukter ”pels, pellets og litt nøtter”. Det settes utfor fjellet på spark. En bygdefancy scene. Trollet får innreisetillatelse til publikumsområdet ved at den magiske muren oppheves slik at han kan lukte om han finner hunden blant barna. Men Rufus hadde lurt seg vekk i en bergsprekk som er så liten at Edgar og Trollet ikke har mulighet for å komme seg inn og redde ham. En liten jente fra publikum kommer og hjelper dem. Litt senere når Edgar og Trollet er tatt til fange av trolljegerne kommer også et annet barn heltene til unnsetning. Integrering av barnearbeidere fungerer flott.

Alt ender godt i denne forestillinga for litt yngre barn. Alle er snille, ingenting er skummelt. Edgar og Rufus kommer seg hjem til jul og Trollet får være med å feire jul med Edgars familie. Julen blir her et idyllisk sted der alle er sammen og spiller spill og har tid til hverandre.

Edgar og Trollet er en enkel, men sjarmerende og ganske velskapt liten juleforestilling med velopplagte skuespillere.