Publisert i Nationen
Stilsikker Thygesen-krim
I Mordet på Woldnes av Jon Michelet har Thygesen fått prostatakreft. Thygesen befinner seg på Woldnes klinikk- og pasienthotell og skal her undersøke omstendighetene rundt et mord på en lege.
Det pasienthotellet Thygesen befinner seg på i denne boka er befolket av kjendiser og rike overklassemennesker. Den ikke så bemidlede Thygesen får sponset oppholdet på dette stedet, mot at han finner morderen. Hovedpersonen er blitt sammenlignet med Agatha Christies figur Hercule Poirot, men selv om Mordet på Woldnes kan kalles klassisk kammerkrim, bør hovedpersonen i Michelets roman bare sammenlignes med seg sjøl – Vilhelm Thygesen. I denne 11. boka om ham står han støtt på sine mandige bein, sjøl om han nå dessverre er rammet av kreft. Handlingen ruller rolig fram, dette er ikke en krimbok full av blod, adrenalin og action, det spilles med sordin, men Thygesens liv og virke interesserer oss hele veien.
Dyktig og dreven
Michelet og Thygesen er rutinerte. Thygesen gjør jobben sin, han oppklarer mordet, det er spennende nok. Men det er historien om mennesket Vilhelm Thygesen som berører mest. Her er det en sorg over et mannsliv som snart er over, det faktumet at døden ikke lenger er så langt unna dveles ved. Thygesen gjør opp status, livet inneholder mye mørke, men først og fremst er Thygesens høst vakker. Han forsones med seg sjøl og sitt liv. Og det er trivelig at tøffingen Thygesen får seg dame på sine eldre dager. Romantikken er rørende beskrevet. Michelets skrift er også moden og stilsikker, dette er rett og slett svært god litteratur. Beskrivelser og personkarakteristikker er elegante. Dialogen er velskrevet og har et flott nærvær i seg. Boken anbefales!