Alan Weisman: Verden uten oss

Anmeldelse av Verden uten oss av Alan Weisman. Publisert 16.januar 2009 i Nationen.

En verden uten mennesker

Hvordan ville Jorda sett ut hvis menneskene plutselig bare ble borte? Det er det spørsmålet Alan Weisman stiller i boka Verden uten oss. Boka kom ut første gang i 2007 med tittelen The world without us og ble mottatt med interesse verden over, nå er den oversatt til 30 språk.

Det er et spennende og fascinerende tankeeksperiment vi blir tatt med på her. Weisman skriver utrolig kunnskapsrikt om sporene vi mennesker har skapt og skaper og om hva som ville kunne komme til å skje med dem hvis vi forsvant. Boka kom ut på norsk i fjor og kan fungere fint som en opptakt til 2009 som kulturminneår. Det er ikke bare menneskeskapte spor han tar for seg, men også de få stedene på jorda som er tilnærmet uberørte av mennesker. Den kanskje beste og mest levende beskrivelsen av et slikt sted er når han skriver om den eneste urskogen i Europa, Białowieżaskogen som ligger mellom Polen og Hviterussland. Hele Europa har sett ut som denne skogen og hvis menneskene forsvant er det sannsynlig at Europa vil se slik ut igjen. Det aller meste av det menneskene har skapt vil før eller siden bli borte. For forandring er som Weisman skriver, naturens kjennemerke. Ingenting forblir det samme. Verken hav, jordsmonn eller de nære ting. Huset ditt for eksempel. Hvis du ikke har vært bekymra for råteskader eller en liten lekkasje før, blir du det ihvertfall etter å ha lest denne boka. Weisman gir en svært detaljert beskrivelse av hvordan huset ditt brytes ned av naturen. Weisman siterer arkitekten Chris Riddle som forteller at hvis du ønsker å ødelegge en låve, så skjær et hull på 45 ganger 45 centimeter i taket før du sørger for å komme deg i sikkerhet.

Verden uten oss kan leses inn i behovet for større bevissthet rundt miljøspørsmål. Weisman skriver at det er bekymringsverdig med alt plastsøppelet, mye av det blir for eksempel spist av fugler og sjødyr slik at de dør en smertefull død. Vil verden for alltid være innpakket i plast? Spør han. Plast løser seg sakte opp. Polyetylen som plast består av, er ikke biologisk nedbrytbart innenfor en rimelig tidshorisont. Weisman ser for seg at fossilene vi etterlater oss vil være plastdukkene Barbie og Ken. Andre ting som vil være igjen etter oss veldig lenge er tungmetallene som finnes som ureinheter i kunstgjødsel. Bly kan forbli i jorda i 35 000 år, skriver han.

Boka er svært detaljert. Han beskriver for eksempel inngående om hvordan en bro vil forfalle og om kostholdet til dvergsjimpansene. Dette gjør at vi kommer nært innpå det han forteller, nært innpå naturen. Men det kan bli litt mye etter hvert og han gjentar seg sjøl utover i boka. Den første delen har best språk, her blir stoffet best formidlet, etter min mening.

Boka har fokus på framtida, men det er allikevel nåtida vi lærer mest om, eller vi lærer om sammenhengen mellom framtid, nåtid og fortid. Som i arkeologien er det ikke de adskilte gjenstandene det handler om, men sammenhengen de utgjør en del av. Men det er gjenstander som blir igjen etter oss. Bronseminnesmerket over grunnleggeren av nasjonalparken som Białowieżaskogen er en del av, kong Jagiello til hest, vil antakelig overleve urskogen, mener Weisman. En annen ting som vil bli igjen er signaler fra tv-sendinger som når ut i verdensrommet med nyheter, barne-tv og latter.

Weisman har skrevet en leseverdig og spennende historie om hvordan verden kan komme til å bli uten oss. Den eneste egentlige spådommen man kan komme med er allikevel at livet vi fortsette. Og at det vil være interessant.