80 millioner bilder – Norsk kulturhistorisk fotografi 1855- 2005

Publisert Nationen 21.oktober 2008.

Norgeshistoriens største presentasjon av fotografi

Med utstillingene og boka ”80 millioner bilder – Norsk kulturhistorisk fotografi 1855- 2005” skaper kuratorer og redaktører Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund Norgeshistorie. Dette er den mest omfattende presentasjonen av norsk fotografi noensinne.

 

Fotoprosjektet er ambisiøst, i tillegg til den brede presentasjonen av norsk fotografi ønsker Ekeberg og Østgaard Lund intet mindre enn å etablere en ny metode for å se på historisk fotografi. Utstillinga av 433 fotografier, fordelt på 63 bildeserier, er delt i to. Perioden 1855 til 1905 vises på Nasjonalbiblioteket i Oslo og andre del som dekker perioden fra 1905 til 2005 vises på Preus museum i Horten. I boka er de to utstillingsdelene samlet mellom to permer. Førsteinntrykket når man åpner boka er at dette er brutalt, bildene er veldig sterke. Det er for eksempel serier fra lobotomering av psykiatriske pasienter på Gaustad sykehus og serier med bilder av spedalske. Når man leser og blar videre i boka kommer en bemerkelsesverdig bredde fram, dette er Norgeshistorien fortalt på en ny måte.

–       Med ”80 millioner bilder” har vi forsøkt å nærme oss de historiske epokene der foto har spilt en samfunnsmessig rolle, forteller Jonas Ekeberg fra Preus Museum.

–       Er dette er en slags fotografiets maktdemonstrasjon?

–       Det er en bevisst ikke-idyllisering, forteller Harald Østgaard Lund fra Nasjonalbiblioteket.

Ekeberg legger til at prosjektet er problemorientert. – Vi ønsker å vise at fotografi er en integrert del av for eksempel rasisme, propaganda og ikke minst av den konsumkulturen vi alle er en del av. Estetiseringa innen konsumkulturen gir inntrykk av at vi har et valg. Fotografiet er med på å bygge en retorikk rundt denne kulturen, sier han.

 

Historiens kraftlinjer

–       Prosjektet er altså en bevisstgjøring av fotografiets betydning gjennom Norgeshistorien, hvordan har dere bygd opp boka og utstillingene?

–       Det er kronologisk ordnet, sier Østgaard Lund, vi har fulgt Norgeshistoria. Og vi har gått høyt og lavt, kulturelt for eksempel ved å se på klasseforskjeller på en storgård på Toten, men også bokstavelig med bilder av sjøfuglreir og fjelltopper.

–       Dette er den andre Norgeshistoria, sier Ekeberg, noen av hovedstrømmene har vi selvfølgelig fulgt, industrihistoria for eksempel – vi har fulgt ”historiens kraftlinjer” som det heter. Det viktigste for oss har vært å formidle konstruksjonen av kulturell identitet.

–       1905 er et viktig år! Sier Harald Østgaard Lund. Vi har valgt å se litt til siden, ikke på Christian Michelsen og den nye kongefamilien. Vi har tatt for oss etableringa av Norsk Hydro, eller Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstoffaktieselskap, det ble etablert i 1905. Her viser vi bygginga av Norsk Hydros Salpeterfabrikk på Notodden, vi har en serie bilder som viser oppbygginga av fabrikken uke for uke. Og så har vi med en interessant serie med selvportretter, tatt av fotografene Hannchen Jacobsen og Rachel Johnsen fra tiden rundt 1905.

 

Stor kvinneandel

Den lavmælte karakteren til Jacobsens og Johnsens bilder gir dybde til bokverket. De er motsatsen til de voldsomme bildene fra Nansens sultende mennesker i Russland og bilder fra Norge med skrikende klasseforskjeller. Bildene av de to kvinnene som portretterer seg selv innebærer en refleksjon over fotografens rolle og over forholdet mellom de to kvinnene. På begynnelsen av 1900-tallet var så mange som en av fire norske fotografer kvinner, skriver Ekeberg og Østgaard Lund. Boka har særlig to forklaringsmodeller for det: sosiale faktorer og individuelle valg. ”De sosiale faktorene knytter seg særlig til kvinners lovbestemte rett til å ta arbeid utenfor hjemmet fra 1860-tallet, samtidig med at fotografyrket ble etablert”, skriver Ekeberg og Østgaard Lund. De påpeker også at de individuelle valgene blant annet hadde sammenheng med at utøvelsen av fotografyrket kunne fungere som en overlevelses- og frigjøringsstrategi for ugifte kvinner.

 

Metodekritikk

–       Vi ønsker å etablere en metode for å se på historisk foto, påpeker Jonas Ekeberg. Vi er interessert i å spore opp konteksten bildene står i – åpne opp betydningspotensialet. Det er viktig å se på fotografienes historiske forankring. Og det er viktig å se kritisk på fotografens rolle og på hvilke bilder som velges ut til å representere historien. Vi åpner boka med et sitat av Geoffrey Batchen, det peker på det vi ønsker å få fram: ”Hvordan kan fotografiet få sin historie tilbake? Og hvordan kan vi sikre oss at denne historien vil være både materielt forankret og konseptuelt åpen, slik mediet selv også er det?”

 

 

Fakta:

–       Bokverket er utgitt på Forlaget Press

–       Nasjonalbiblioteket i Oslo viser fotografier 1855-1905

–       Preus Museum i Horten viser fotografier 1905-2005

–       80 millioner bilder er en del av Mangfoldsåret 2008