Ronny Spaans: Svalene i Lisboa

Publisert i Nationen

Spenning mellom gammelt og nytt

Debutboka til Ronny Spaans, Svalene i Lisboa, viser at han har en særegen stemme. Spaans skriver poesi i bunden form. Den arkaiske formen kombinert med innhold fra vår tid er interessant, det skaper spenn i diktene.

Boka åpner med en prolog der leseren presenteres for intensjonene med tekstene, dette er også et godt, gammelt litterært grep.

Diktet om bekymringen for uønsket svangerskap på grunn av et sprukket kondom, skrevet i en arkaisk form, er spenstig. Vi følger et par på ferden ut Sognefjorden på jakt etter en angrepille. Beskrivelsen av turistbesøk i det sixtinske kapell og mange av de andre tekstene er absolutt forfriskende lesning. Den arkaiske formen skaper en spenning som holder diktene på plass og representerer en fornyelse av forma. Men både disse to tekstene og flere av de øvrige tekstene hadde hatt godt av mer bearbeidelse. Det er spesielt avslutningene av diktene som ofte framstår som svake.

Anslagene til diktene er ofte gode, men flere av diktene renner på en måte ut i sand, de holder ikke på poesien hele teksten ut. Road-diktet ”Orfevs og Evrydike” er et eksempel på dette. Diktet har en spennende ansats, en mann stopper og fyller bensin ”når sola går ned i vest”, han tenker på sin tapte kjærlighet, og som Orfevs forsøker han å bringe henne tilbake. Han klarer ikke det, men gjennom prosessen er et dikt blitt skapt. Intensjonen er her god, men avslutningen av diktet blir dessverre for slapp. Mange av tekstene er gode og fullendte, et eksempel er diktet ”Dei bannlyste gudane”.

Innvendinger til tross, dette er interessant lesning og det lille forlaget Wigestrand skal ha all honnør for å satse på ny norsk lyrikk. Det vil vi gjerne ha mer av!