Publisert i Nationen 19.desember 2008.
Oppgjør med fortida
Natta blir til regn er Thore Eithun Hellands andre roman. Her møter vi Karl, han arbeider i et stort advokatfirma i Oslo, der han har utsikter til å bli partner i nærmeste framtid. Han er gift med Marie som han gikk på ungdomsskole sammen med i Øystese. Karl framstår som en vellykka kar og han virker fornøyd med livet, men Karls godt fungerende liv i romanens begynnelse er bare en tynn ferniss over en mørkere fortid som vi får innblikk i utover i boka.
Karls advokatkontor tar vanligvis ikke farskapssaker, men det gjøres et unntak for en venn av sjefen, Karl får saken. En gift rørlegger fra Moss med et ufordelaktig ytre, mener han er lurt av et lesbisk par. De krever ham for barnebidrag etter en heftig natt på et hotellrom. Dette er bare en av mange farskapshistorier i boka. Karl er selv stefar, men han har et dårlig forhold til Maries sønn fra forrige ekteskap. En kollega kommer i en posisjon der hun kan presse Karl til å gjøre henne gravid med et barn hun ikke vil at han skal ha kontakt med. Og Karl har også selv en far som tar stor plass i Karls bevissthet. Karl skriver etter arbeidstid på advokatkontoret på en roman om sin barndom (Thore Eithun Helland jobber også selv som advokat i Oslo, blir det opplyst om på smussomslagets innbrett). Karl skriver seg gjennom et oppgjør med foreldrene og oppveksten. I begynnelsen syntes jeg dette grepet med en romanfigur som skriver en roman ikke var helt heldig. Det hadde kanskje fungert like godt med direkte tilbakeblikk på barndommen. Etter hvert i lesinga av boka ble dette grepet lettere å akseptere som en slags terapi for Karl.
I begynnelsen av boka fikk jeg assosiasjoner til film noir og hardkokt kriminallitteratur, kanskje med et lite hint av Gunnar Staalesen. Men sjangertilhørigheten forandret seg underveis i lesinga. ”Retro” er et litt for velbrukt ord, men det er allikevel det som faller meg inn. Sjangeren boka etter hvert forholder seg til er en slags 70-tallsretro – her tas problemer opp til debatt, på en sosialrealistisk måte. Dette minner om den problemlitteraturen som det var så mye av på 70-tallet. At hovedpersonens barndom er lagt til 70-tallet styrker denne følelsen. Det handler om å bygge livet på en eller flere løgner og det handler om menn og vold. Hvorfor slår Karl? Hvorfor er han så voldelig? Hvorfor klarer han ikke å kontrollere sinnet sitt? Eithun Helland skriver mer om motivasjonen for handlig enn direkte action. Han skriver om mennesker som beveger seg i sine egne mønstre, i sirkler. Og som far, så sønn. Det ligger mye biologisk determinisme til grunn her. Vold kommer til å avle vold. Vår tids masseslagsmål og tilfeldig vold kan bare gå hjem og legge seg – den kan ikke måle seg med voldeligheten i Øystese-traktene på 70-tallet. Der gikk det for seg på ungdomsskoleavslutningsfestene. I disse beskrivelsene av 70-tallet på bygda er Eithun Helland god. Jeg har faktisk ikke lest så fine skildringer av pønkens inntog på bygda før.
Språket i Natta blir til regn flyter stort sett fint, men av og til kan det være litt kantete. Overgangen frå nåtid i romanen til Karls barndom er keitete noen steder. Noen av tidsmarkørene blir også vel søkte. For eksempel referansene til Akp-ml-miljøet, der Karls far blir overvåket av naboen som rapporterer jevnlig til politiet. Denne naboen er Maries far og får helt rett i påstandene sine i begynnelsen av boka om at det kommer til å gå skikkelig ille med Karl. Thore Eithun Helland har skrevet en fin underholdningsroman
Elin Lindberg, anmeldelser, kritikker 