Publisert i Nationen 3.oktober 2008.
Sanselig og presis prosa
”Skagerrak” er Hilde K. Kvalvaags første bok for voksne. I årets roman møter vi Siv som er på ferie sammen med mannen sin Harald, sine to barn og en vennefamilie. De har leid sommerhytter på vestkysten av Danmark, slik de har pleid å gjøre en god del år.”Alt er kjent”, tenker Siv, alt er slik det pleier være. Barna vokser til: ”For kvart år forsvinn dei lenger og lenger ut av flokken, som årringane i eit tre flytter dei seg frå midten”. Det er noe stille og vakkert, men også vegeterende over familielivet i boka. Sivs identitet er knytta til familien og ekteskapet og på overflaten er alt greit og tilforlatelig, like forutsigbart og oversiktelig som det flate landskapet de ferierer i. Men farer truer, det er livsfarlige understrømmer her – Watch for the undertow! fra John Irvings ”Garps bok” klinger i bakhodet (Sivs yngste sønn heter for øvrig Gard, det minner også om Garp). Det finnes understrømmer i havet der de bader, strømmer som kan ta menneskene med langt til havs. Og det finnes understrømmer i Sivs ekteskap. Hun har truffet en ny mann, det er så alvorlig at hun vurderer å flytte fra mann og barn. Det kommer en kvinne inn i den tilsynelatende idyllen de to ferierende familiene lever i. Denne kvinnen og Sivs mann Harald tiltrekkes av hverandre. Siv trekkes lenger og lenger ut, hun får gjennom romanen mer avstand til de rundt seg. Mot slutten av boka opplever hun sammen med den eldste sønnen å bli tatt av de sterke havstrømmene mens de er ute og bader, det er så vidt de klarer å komme seg til land i live. Ved denne grensen til døden får livet en ny vending, hun vender seg mot familien sin og det nære, hun klarer å sove og spise igjen, det har hun hatt problemer med siden hun traff den andre mannen.
Kvalvaags lavmælte tone holder boka ut. Hun har svært gode sansebeskrivelser, Kvalvaags prosa berører. Komposisjonen er enkel og gjennomført, renskåret i slake, mjuke linjer. Det er dyktig gjort å beskrive dette hverdagslige livet og samtidig få de underliggende spenningene til å være følbare hele veien boka gjennom.
Det er vanskelig å unngå å tenke på Virginia Woolfs roman ”To the Lighthouse” – ”Til Fyret” – under lesinga av ”Skagerrak”. Woolfs roman er en fortelling som også handler om lengsel, savn og ekteskap, og om forholdet mellom kjønnene. I romanen ”Skagerrak” er det et fyr i nærheten av sommerhyttene, fyret blir stående som noe arkaisk og bestandig. Men det er først og fremst det elegiske ved romanen ”Skagerrak” som knytter an til Woolfs roman. ”Til fyret” formidler både et opprør mot og en hyllest til det som er forbi, romanen kan leses som en elegi – et sørgedikt. En elegi har tradisjonelt som formål å gi uttrykk for sorg på en slik måte at den kan overvinnes. Sørgediktet er en del av et sorgarbeid. Denne sorgen og bearbeidelsen av den finner vi også i Kvalvaags roman. ”Livet er fullt av ubrukte muligheter” står det et sted i boka. For hovedpersonen Siv blir dette en sorg. Hun har valgt å få ektemann og barn og hun velger bort denne nye mannen og en annen måte å leve livet på.
Spenningene i relasjonene mellom mennesker kan oppleves dramatiske nok, nærværet av denne dramatikken formidler Kvalvaag godt. Men samtidig er boka en slags hyllest til det lille livet, til det hverdagslige, til de daglige sanseopplevelsene. Boka gir rom for refleksjoner rundt samliv, ekteskap og relasjoner samtidig som den berører sentrallyriske tema – havet, døden og kjærligheten. Det store og det lille livet leves samtidig.
Elin Lindberg
Sitat fra boka:
I ettermiddag blir det tur til fyret, seier Jon.
Skulle vi ikkje droppe fyret i år? seier Siv. Det same
gamle fyret.
Vi må på fyret, seier Harald.
Elin Lindberg, anmeldelser, kritikker 