Møllergata skole: DETTE ER MØLLA!

Publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift 1-2011

Dypt meningsfylt

Skoleforestilling med svært profesjonell bistand

 

AV ELIN LINDBERG

 

DETTE ER MØLLA!

Møllergatas skoles 150årsjubileum

Bidragsytere: Liv Hege Skagestad, Trine Merete Sjølyst, Miriam Sogn, Kai Johnsen, Bodil Kvamme, Tom Remlov, Shanti Brahmachari og Karina Opdal m.fl.

Medvirkende: Alle Møllergata skoles 215 elever

BUL-salen, Oslo, 10.januar 2011

 

 

 

Dette er Mølla! er hovedsatsningen i feiringa av Møllergata skoles 150årsjubileum. Alle de 215 barna som går på skolen i dag deltar i forestillinga. Den består av ti tablåer som tar publikum med gjennom historien til Norges første byskole. ”Den mangfoldige scene” har gitt skolen svært profesjonell bistand. Tom Remlov fra Den Norske Opera og Ballett har medvirket. Det har også Kai Johnsen og Bodil Kvamme fra Dramatikkens Hus gjort. Sceneinstruktøren Shanti Brahmachari har vært med. Og en lang rekke andre. Liv Hege Skagestad har vært prosjektets hjerne og muskel. Etter premieren skulle mange takkes og da turen var kommet til Kai Johnsen sa han at arbeidet med dette prosjektet hadde minnet ham på hvorfor vi driver med det vi driver med, altså teatervirksomhet. Han mente at prosjektet var dypt meningsfylt. Denne meningsfullheten klarte prosjektet også å bringe over til publikum. Selv til oss som ikke har barn på Møllergata skole, er tante til noen der eller har noe forhold til skolen på annet vis. Barna hadde fått profesjonell hjelp til å fortelle sin egen historie, det gjorde historien viktig både for dem og for oss. Prosjektet ble en gave til barna og en påminnelse om teatrets basale grunntrekk for oss voksne.

Møllergata skole er en av Oslos eldste kulturinstitusjoner og Dramatikkens hus er en av de yngste. Kai Johnsen påpekte at samarbeidet mellom disse to hadde gitt mulighet til å arbeide både lokalt og internasjonalt. Møllergata skole har i dag elever med bakgrunn fra rundt 30 land, skolen har elever fra alle verdensdeler. Elevene har laget egne tekstfraser som er med i forestillinga. Slik er elementer fra elevenes egne livshistorier vevet inn. Det var kanskje aller mest tydelig i tablået som omhandlet okkupasjonen av Norge. Elevene forteller om at fire jødiske barn ble hentet på skolen og deportert til konsentrasjonsleire. I en forlengelse av dette blir også samtidshistorier fortalt. En av elevenes bestemor døde av sult og en annen elevs familiemedlemmer ble skutt i krig. ”Tung tids tale” (1945) av Halldis Moren Vesaas blir lest av en elev før alle blir bedt om å lukke øynene og tenke på de jødiske barna, bestemoren til Andrej og den afrikanske familien som ble drept i krig. Den autentisiteten barna tilfører historien gjør den nærværende og berørende.

Forestillinga og prosjektet står også for en revitalisering av BUL-salen, Bondeungdomslagets sal i Oslo. En av de sterkeste drivkreftene bak prosjektet, Liv Hege Skagestad, knyttet det opp mot historia til BUL. For hundre år siden var dette stedet der mennesker kunne uttrykke seg på det språket de snakket. Det samme gjelder for så vidt i dag, men dialektene er blitt mer globale, ikke nasjonale. Det ligger en litt vanskelig ambivalens i ideen om et slikt sted som berører både ghettofisering og integrering. Et av hovedpoengene med et slikt prosjekt vil allikevel være at det, gjennom at alle er med, viser fram Norge slik det ser ut på byens eldste skole i dag. Og slik Shanti Brahmachari hevdet etter forestillinga: Med prosjekter som dette skapes en ny kulturarv i Norge. Hun mente også at barn har en rett til å uttrykke seg dramatisk.

Alt i alt framstår  Dette er Mølla! som et viktig og flott prosjekt og ei vellykka forestilling. Jeg håper virkelig at flere skoler får muligheten til å få slik massiv profesjonell veiledning og bistand for å skape lignende prosjekter. Det unner jeg alle barn!