Publisert i Nationen
Ikke akkurat hallelulja!
Kriminalromanen Dødeleg arv av Kai Martin Brekke, med den sykemeldte politimannen Mikkel Holo som hovedperson, har flere forgreininger enn et gammelt revehi og den er like uoversiktelig.
Den middelaldrende politimannen Holo som er på rekonvalesens heime hos seg sjøl i Flåm er ikke uten sjarm og den lokale sognekoloritten er for så vidt likandes, men kriminalromanen virker dårlig gjennomarbeidet.
Sammensurium
I romanen blandes en suspekt religiøs sekt som heter ”Herrens hyrder” med narkotikahandel og det er visst noe med store internasjonale konsern som kan ha noe å gjøre med et skrin en tysk soldat gjemte unna under andre verdenskrig. Mystisk og svært innvikla. For det er også en mann som brekker foten midt oppe på fjellet etter at helikopteret har tatt med seg den islandske kjæresten hans for å lete etter noen reinsdyr. Og så er det søstera til Mikkel Holo – hun har hatt psykiske problem, men nå er hun frisk. Det er fint. Journalisten Vegard Underdal er også med. Og en punker fra Geilo. Det er mange tråder som skal høre sammen og det er ikke alle disse trådene som lar seg samle i romanen.
Slett språk
Fortellinga er hakkete, den flyter ikke godt. Romanen skjemmes også av et par klossete cliffhangers. Den er preget av språklig slurv. Brekkes språk klarer heller ikke å formidle de dramatiske hendelsene i romanen på en troverdig måte – de blir stående som påstander. En dramatisk fjellklatringstur, for eksempel, virker som om den forgår på en horisontal flate, den kjennes ikke livsfarlig ut og blir ikke troverdig. Dette blir ikke hardkokt krim, romanen hadde trengt lengre tilberedelsestid. Og det hjelper ikke engang at Mikkel Holo stemmer Senterpartiet!
Elin Lindberg, anmeldelser, kritikker 