Frode Grytten: Rom ved havet, rom i byen

Publisert i Nationen

Rom Grytten.jpg

Sitat fra boka:

”Ute ved fyret slo det han at det var mørket som gav tårnet meining. I dagslys var fyret ein død ting.”

 

 

 

Mesterlig og melankolsk

 

Med ti noveller inspirert av malerier av den amerikanske kunstneren Edward Hopper befester Frode Grytten sin posisjon som en av Norges viktigste novellister.

 

Vi forventer oss mye når Frode Grytten kommer med en ny bok, han debuterte i 1983 med diktsamlinga Start, men brakgjennombruddet kom med romanen Bikubesong i 1999. Det er kanskje allikevel novellesamlinga Popsongar fra 2001 som årets novellesamling Rom ved havet, rom i byen har mest til felles med. I begge disse novellesamlingene forgår handlingen ofte på steder der hovedpersonen oppholder seg midlertidig; motell, jernbanestasjon, hotellrom. Steder som ikke bare er midlertidige for hovedpersonen i novella, men som understreker menneskets egen midlertidighet i verden. Mennesker med en følelse av dyp ensomhet går også igjen i de to samlingene.

 

Vemodig, vakkert

Rom ved havet, rom i byen er stringent komponert. Novellene er rene og stramme, og de har den samme melankolske, såre tonen. Novellene er ikke bare inspirert av Hoppers bilder, de har også den samme tittelen som bildene og de er beskrivelser av dem, det som kan kalles ekfraser. Forlaget skal også ha ros for en vakker og delikat bokdesign.

Språket er gjennomgående godt å lese. Et lite ankepunkt er i novella ”Ei kvinne i sola”, der ei kvinne befinner seg i sommerhuset til sine avdøde foreldre på Cape Cod, altså et stykke nord for New York. Huset rommer mye, blant annet ”bunkane med Det Beste i kjellaren”! Her ville det kanskje vært bedre å bruke det amerikanske navnet på magasinene: ”Reader’s Digest”. Gryttens språk har en klarhet i seg som kler de realistiske maleriene som beskrives og videreføres. Det er bare i den siste novella ”Nattvindauge” at språket til slutt går i oppløsning, men da som en konsekvens av at en av de sentrale karakterene nærmer seg sin egen oppløsning, hun nærmer seg sin egen død.

.

Scener fra ekteskap

Novellene i samlinga har ofte samme motiv. De har en hovedperson vi ikke får vite navnet på, de fleste karakterene er middelaldrende og handlingen utspiller seg den 27. august i alle novellene – det er altså fortsatt sommer, men høsten nærmer seg. Flere av karakterene har stivnet i et ekteskap eller et mønster av seriemonogami. Møter med minner, gamle kjærester, et barndomshjem setter noe i bevegelse og gir livet en ny retning, en ny begynnelse og en avslutning av noe gammelt. Kontrastene mellom lys og mørke, liv og død, å gå og å bli går igjen. Karakterene i novellene sårer og ødelegger for hverandre, de bedrar hverandre og de elsker hverandre.

I novella ”Ekskursjon inn i filosofien” møter vi fotografen som etter å ha hatt en deprimerende krangel med kona drar på jobb for å fotografere et brudepar i Hardanger. Han gjør sitt beste, han vil gjerne få menneskene til å bli vakrere enn de er, men det er vanskelig å gjøre brudeferden i Hardanger til noe annet enn folkelig reproduksjon. Denne hovedpersonen som flere andre i novellesamlinga, treffer igjen gamlekjæresten etter mange år. Hvilke valg som er gjort i livet eller hvordan livet har valgt for en, blir synlig. Novellene dreier seg om nettopp dette å se. Livet blir framkalt, eksponert. Mange av karakterene er fotografer, profesjonelle eller amatører, en av karakterene er notorisk kikker. Det dreier seg om å få innblikk og forhåpentligvis innsikt, i sitt eget liv. Med Rom ved havet, rom i byen klarer Frode Grytten nok en gang å formidle formidable bilder av eksistensiell ensomhet og av livet som et øyeblikk av lys rammet inn av mørket utenfor. Bravo!

 

ANMELDT AV ELIN LINDBERG