Atle Næss: Din nestes eiendom

Anmeldelse av Din nestes eiendom av Atle Næss. Publisert 3.april 2009 i Nationen.

Din-nestes-eiendom_productimage.jpg

Godt bondevett

Din nestes eiendom heter Atle Næss’ siste bok, det er en omfangsrik historisk roman. Tittelen er hentet fra Bibelen og dens niende bud: ”Du skal ikke begjære din nestes eiendom”. Tittelen er kanskje like omfangsrik som boka, den gir en god pekepinn på hva romanen handler om. Her er ”din neste” viktig og absolutt ”eiendom”, og ikke minst begjæret.

Boka er delt i fire bolker og den starter med den farløse Anders som er dreng på en gård i Vestby i 1595. Han er analfabet som de fleste var i Norge på denne tida. Anders og mora som er ei såkalt ”klok kone” og kan mye om urter og legemidler, bor i ei rønne tilknytta gården Strand. Mot å arbeide på gården får de dyrke havre på en myrete åkerlapp til eget bruk. De er kronisk sultne. Atle Næss beskriver svært godt og inngående hverdagslivet til disse menneskene som var de fattigste i et av de mest fattige og tilbakeliggende landene i Europa på denne tida. Vi får et troverdig innblikk i arbeidsforholdene på gården og i skogen. Anders forelsker seg i storbondedattera Solvår og hun forelsker seg i ham, men de lever i et strengt standsamfunn, de har ingen muligheter til å gifte seg og bli et par så lenge han bare er en fattig husmannsgutt. Solvår rømmer med båten til den hollandske skipper Jan som handler tømmer med bøndene i Vestbytraktene. Møtet med den hollandske byen Hoorn blir et kultursjokk, denne moderne europeiske byen står i sterk kontrast til de enkle og fattigslige kårene i Norge. Solvår blir meid hos en skipper og enkemann som hun etter hvert gifter seg med. Solvårs mann, Kees, utvider romanens verden ytterligere, han får bygd et skip som han seiler til Java og krydderøyene med, for å få tak i noe av det som er mest verdifullt på denne tida: Muskat. Både bylivet i Hoorn og livet om bord på seilskuta er godt og solid beskrevet, Næss skriver inngående om de materielle forholdene.

Under lesinga slår det meg at det er viktig at det skrives slike historiske romaner, det er viktig å formidle vårt samtidsblikk på historia. Dette er jo ikke noen historiebok, det er fiksjon, men jeg synes vi får gode innblikk i hvilken mentalitet det er som råder på denne tida romanen er lagt til. For eksempel ble homoseksualitet, eller sodomi som det ble kalt, straffet med døden. Blodskam var det også dødsstraff for og utroskap, eller leiermål, var en svært alvorlig forbrytelse.

Begynnelsen av 1600-tallet er ikke bare tida for kolonialisme og protestantisme, men også for oppblomstringa av kapitalismen. Bokstavelig talt oppblomstring i Holland slik det nylig er blitt poetisk beskrevet av Øyvind Rimbereid i hans langdikt ”Tulipan. Mani.” i diktsamlinga Herbarium. Tulipanløkenes avsindig høye priser blir et symbol på akselererende kapitalisme. Med kolonialismen kommer kapitalismen ut i verden.

De fleste av karakterene i boka har oppdrift og godt bondevett. Anders som etter hvert er blitt bonde på Strand, får det gode rådet og formaningen fra selveste biskop Jens Nilssøn at han skal sørge for å gi fra seg gården i bedre hevd enn da han tok over. Her får ”din nestes eiendom” en ny betydning, ”din neste” er ikke bare en som lever samtidig med deg, men en som følger etter deg. Også for de hollandske kapitalistene var det viktig å holde sine handelsområder i hevd, slik at de som kom etter også kunne drive handel. Men så er det dette med begjæret etter mer og mer eiendom, det kan som kjent føre til store kriser. Alt i alt mener jeg at Atle Næss har skrevet en spennende, interessant og leseverdig roman.