Teater Innlandet: JEPPE PÅ BJERGET

Thomas Haugersveen.jpg
foto Thomas Haugersveen

Publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift 3-4/2011

Jeppe som white trash

Potensialet i ideen med Jeppe som Afghanistanveteran blir ikke fullt utnyttet.

 

AV ELIN LINDBERG

 

Ludvig Holberg: JEPPE PÅ BJERGET

Regi: Audny Chris Holsen

Oversettelse/bearbeidelse: John Nystumo

Teater Innlandet, Ullensaker Kulturhus 16.oktober 2011

 

Ludvig Holbergs Jeppe ble født for snart tre hundre år siden, i 1722, i en tid der troen sto sterkt, troen på mennesket. Ideen om framtid blir skapt. Mennesket tror på framskrittet – fra nå av skal alt bli bare bedre og bedre – med teknikkens hjelp. Menneskene skal bli klokere og klokere, kunsten vakrere og vakrere, sannere og sannere. Ja, det er ikke måte på. Holberg var en byens mann, han levde i ei tid da naturen ble ansett som heslig, det var bykulturen og den klassiske dannelse som gjaldt. Bygda sto ikke så høyt i kurs, den sto utenfor det moderne prosjektet som startet nå, det var ikke her framskrittet skulle skje. Jeppe på Bjerget ble skrevet for det da nyåpnede teatret i Grønnegade i København, for et publikum som besto av byens dannede borgere.

 

Den håpløse Jeppe

I Teater Innlandets versjon av Jeppe på Bjerget er vi i et nokså abstrahert bygdelandskap. Kristin Bengtson Hagens scenografi består av tre igloaktige objekter i forskjellige størrelser. De brukes som Jeppes og Nilles gård, Jacobs kro, Baronens slott og soverom. Gule blomster tett i tett rammer inn scenen. Det fysiske scenespråket til utøverne er stort sett ikke realisme, men selve fortellinga har et noe skittenrealistisk preg.

Vi møter Jeppe (Tom Styve) som er Afghanistanveteran, han går på trygd. Kona hans Nille (Janka Stensvold Henriksen) er høygravid, Jeppe er neppe faren, han er blitt gjort til hanrei av saksbehandleren sin i NAV. Nille på Holbergs tid ble hos sin drikkfeldige mann fordi hun ikke hadde noe annet valg. At Nille fortsatt er sammen med Jeppe i dag er ikke like lett å forstå. Er det fordi hun er avhengig av Jeppes trygd? De framstår som et white trash-par. Grunnen til at Jeppe blir sendt til byen her er ikke at han skal kjøpe grønnsåpe som hos Holberg, men at han skal levere lottokupongen. På veien ender han opp på kroa der han drikker sammen med soldatkompisen Jacob. De har begge to vært i Afghanistan sammen.

Det er en interessant idé å la Jeppe være hjemvendt soldat fra den pågående krigen, men jeg synes ikke Teater Innlandet klarer å utnytte dette godt nok. Jacob og Jeppe snakker om minerydding og veibomber, men det blir bare stående som påstander, det kommer ikke under huden på verken skuespillerne eller oss i publikum. Forestillinga klarer ikke å utnytte potensialet her til å si noe om de reelle veteranenes situasjon.

 

 

 

 

Baron og buskis

Baronen og gjengen hans plasserer den drita Jeppe i Baronens seng. Jeppe våkner og når han får akklimatisert seg begynner han å herse og hundse med baronens folk. Den store drømmen dreier seg om penger. Det drøftes årslønner og smykkepriser.

Det er noe uklart hva disse baronfolka representerer. De er kledd i noenlunde like kroppsnære drakter. De snorter dop uten at det ser ut til å ha særlig virkning på dem. Er de ”narkobaroner”? Det fysiske språket deres er feminint og ”skrullete”. Er en av dem saksbehandleren i NAV? Jeppe er fanget i disse menneskenes system. Det er litt for utydelig hva slags posisjon baronmenneskene har, autoriteten de har overfor Jeppe er ikke lett å gripe.

Som på Holbergs tid er Jeppe på Bygda fanget i sin situasjon. Det er ofte noe didaktisk over Holbergs stykker. Her er det Baronen som skal lære Jeppe ei lekse: ”Folk fra rennesteinen må ikke komme for brått til makt”. Denne forestilingas Jeppe klarer heller ikke omstillinga fra trygda fyllik til en mann med makt over andre. Det er en del buskishumor i forestillinga uten at den blir så veldig morsom. Selve teksten fungerer derimot godt. Den er fint oversatt og muntligheten og dialektbruken er flott.

 

Afghanistanveteraner

Jeg blir etter hvert litt usikker på om ideen om Jeppe som Afghanistanveteran er så god allikevel. Det er ikke hvem som helst som blir sendt ut på oppdrag i Afghanistan eller Libya eller andre steder der Norge tilbyr seg å stille med militært mannskap. Det er strenge utsilingsprosesser. Ville denne forestillingas Jeppe i det hele tatt kommet gjennom? Er han for karaktersvak til det? For mye av white trash? Det er realistisk at mange som har opplevd tøffe ting i krig blir psykisk skadd og selvmedisinerer seg med alkohol, men etter endt tjeneste å bli så overlatt til seg selv og sin skjebne som denne Jeppe er, synes ikke helt troverdig. Kanskje teatret skulle drevet litt mer research i forkant av forminga av denne rollen?

Helt til slutt får Jeppe 1,3 mill. kroner fra Baronen, det er uklart hvorfor han får disse pengene. Speiler den presiserte summen noe spesielt? Pengene overføres raskt fra en koffert til – ja, en Nille-plastpose. Jeppe er selvfølgelig kjempeglad, det er Nille også, så klart. Og så? Nei, si det. Slutten av forestillinga henger på en liknende måte som pengene som blir kasta i været, et øyeblikk i lufta, før den faller ganske flatt ned på golvet.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s