Thoralf Berg: Teater blir kunst

Publisert i Stikkordet 2010

Thoralf Berg: Teater blir kunst

Om dannelsen av et moderne publikum og teater i Trondheim på 1800-tallet.

Tapir Akademisk forlag, 2009

Grundig om historien rundt Trøndelag Teater

Det kan av og til være lett å glemme hvor nært knyttet teatret er til utviklingen av resten av samfunnet, Thoralf Bergs bok Teater blir kunst er med på å minne oss på akkurat det. Boka er en bearbeidet versjon av Bergs doktoravhandling og den tar for seg teatervirksomheten i Trondheim på 1800-tallet, fram til at byen fikk både et moderne teater og publikum rundt forrige århundreskifte.

På begynnelsen av 1800-tallet var teatret et sted overklassen møttes og hygget seg, forteller Berg, rundt midten av århundret besto publikum av alle samfunnsklasser, før det rundt århundreskiftet ble et ”bredt, differensiert og komplekst sammensatt borgerlig publikum” – ikke ulikt det vi finner ved de fleste teatre i dag. Berg viser også hvordan konstruksjonen av teatersalen speiler klassedelingen av publikum.

Bergs hovedkilde er samtidige aviser. Jeg liker at boka rommer så mange direkte sitater fra disse avisene. Ortografien og skrivemåten fra 1800-tallet gir en fin illustrasjon av datidens språk og gir eksempler på hvordan den offentlige debatten foregikk. Det er både interessant og fornøyelig å lese om hvordan spillestilen ved teateret forandret seg rundt slutten av 1800-tallet. Det ble en større profesjonalisering og realismen kom og ble værende helt fram til vår tid. Dette sto i Dagsposten etter Johanne Dybwad-turneens oppførelse av Henrik Ibsens Rosmersholm:

Og saa ægte var det, at man glemte, at man sad i et Teater, det var som at se ind igjennem aabne Døre til Livets egen store Tragedie, som at være stillet Ansikt til Ansikt med de Magter, som raader over Menneskenes Skjæbne og holder deres Livstraad i sin Haand.

Det går ikke alltid helt klart fram hvem kritikerne var, men tekstutsnittene forteller mye om både teaterlivet og om verden rundt. Slik blir dette ei historie, ikke bare om teaterets utvikling, men om ei spennende tid i norsk by- og samfunnsutvikling. Norge blir et moderne land med mer effektive kommunikasjonsmidler, det blir også en moderne stat med et moderne teater. Berg løfter også blikket over Nidarosdomen og setter Trøndelag Teater på plass i en europeisk teatertradisjon.

På tross av at boka er en akademisk utgivelse og svært grundig, er den lett å lese. Språklig flyter den gjennomgående godt. Jeg savner allikevel billedmateriale i boka, det ville gjort stoffet enda mer nærværende.

Elin Lindberg