Kari Gaarder Losnedahl (red.): Den teatrale illusjon Scenografi i et historisk og nåtidig perspektiv

Den teatrale illusjon

Den teatrale illusjon

Scenografi i et historisk og nåtidig perspektiv

Kari Gaarder Losnedahl (red.)

Bergen Museums skrifter, 2009

Spennende og grundig om bergensk scenografi

 

Boka Den teatrale illusjon er skrevet i etterkant av utstillingen, med samme navn, som ble vist på Bergen Museum. Artiklene er skrevet av teater- og kunstvitere knyttet til Universitetet i Bergen. Her blir teaterhistorien sett gjennom scenografiens utvikling og posisjon. Denne vinklinga bidrar til å gi en bredde i forståelsen av hva teater var, er og kan være.

 

Bergensfokus

Boka starter med å ta for seg den første kjente offentlige teaterforestilling i Norge – et spill om ”Adams fall” framført på Domkirkegården i Bergen sommeren eller høsten 1562. Kilden er Absalon Pedersøn Beyers dagbok, skriver Kari Gaarder Losnedahl. Hun skriver også om tidligere tiders oppsøkende teater i Bergen (senere i boken skriver Knut Ove Arntzen om dagens scenekunstneres ”søken etter den sosiale hendelsen som basis for en opplevelsesrelatert kunst”). Vel, opplysende og interessant å lese Losnedahls tekst om halvvoksne gutter, utkledd som personer fra Bibelen som går fra hus til hus med en stjerne med brennende lys inni. Guttene banker på dører med bønn om å få komme inn. Blir bønnen etterkommet, oppfører de et dramatisk syngespill for de tilstedeværende. Eksotisk bergenskultur.

 

Gjennomgående grundig

Henrik v. Achen tar i sin artikkel for seg en kisteforside fra renessansen. Han skriver om hvordan kirkekunsten ble scenisk i middelalderen. De sirlig utførte utskjæringene på trekisten leser han som snapshots av tableaux vivants – her er det en scenisk utforming av Jesu fødsel.

Ellen Karoline Gjervan gjør rede for kulisseteatrets illusjonsverden. At ordet ”kulisse” kommer av det franske ordet for å gli, var nytt for meg og morsom, kuriøs informasjon. Vi får med oss at høydepunktet for kulisseteatret var i barokken (1600-1750) og at scenebildet kalles dekorasjon og ikke scenografi her.

Keld Hyldig tar for seg scenografien i det moderne teateret. Han gjør grundig rede for det kunstteatret som preget det 20.århundre og historien til den moderne scenografien fra representasjon til reteatralisering. Han viser ved hjelp av scenografimodeller fra Den Nationale Scene 1967 – 2007 på hvilke måter scenografien stiliseres. Hyldig utdyper de forskjellige former for stilisering som finnes. Hva vil for eksempel stilisert realisme si? Gjennom en spennende inndeling gjør han meg mer bevisst på hvilken scenografistil jeg faktisk forholder meg til.

 

Visuell dramaturgi

Knut Ove Arntzen bruker scenografiutstillinga som et utgangspunkt for en artikkel om det frie sceniske feltet – om reteatralisering, gruppeteater og aksjoner. Arntzens tekst er både oppfriskende presis og klargjørende om visuelle fortellere eller auteurer. Han skriver om hvordan det visuelle og tekstlige sidestilles i visual performance eller visuell dramaturgi, eksempler er Robert Wilson og Jan Fabre. Arntzen viser hvordan det scenografiske utforskes og utfordres, hvordan teaterkunstnere tar sosiale og teknologiske rom i bruk. Arntzen bruker også sin artikkel til å skrive teaterhistorien til det frie sceniske miljøet i Bergen – det er spennende og morsom lesning.

Tor Trolie diskuterer i sin artikkel det aristoteliske begrepet Opsis. Han gjør også et intervju med Bjørn Willberg Andersen om skuespillerens arbeid i forhold til scenografien. Scenografien er en fjern fetter av skuespillkunsten, sier Willberg Andersen, den er like forgjengelig.

Et intervju med den profilerte scenografen Olav Myrtvedt avslutter boka. Myrtvedt var sammen med Kari Gaarder Losnedahl ansvarlig for utforminga av utstillinga Den teatrale illusjon.

Det er i denne artikkelen at viktigheten og tyngden scenografien har i teaterforestillinga kommer tydeligst fram. Myrtvedt spår at ”vi i tiden framover vil se en utvikling i retning av mer teatral lek, både i scenografi og spillestil”.

Til sammen er artiklene blitt en leseverdig og grundig bok om teater og scenografi. Jeg liker også at den er forholdsvis fyldig illustrert.

 

ELIN LINDBERG

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s