Stikkord: kultur og næring

 

Solfrid Linge (red.)m.fl.: TEATERKOMPANIET – Kunst, kultur og næring

Landslaget drama i skolen og Thalia publishing 2011

 

 

Nok en grundig bok fra forlaget Thalia

 

Dette er den tredje boka i serien ”Teaterforum”. Den er først og fremst en lærebok for videregående skole og for forstudium i teater, men her er det mye stoff som også er aktuelt for skuespillere som underviser i skuespillerarbeid og for dem som ønsker seg oppdatering på hvordan teateruniverset for barn og unge ser ut i 2011. Boka er veldig ”nedpå”, med et konkret og håndverksmessig fokus, den kan også være god for unge skuespillere i etableringsfasen.

Bokas sterkeste del er der den gir et historisk blikk på scenekunsten for barn og unge. Denne delen av boka er skrevet av Sigrid Røyseng, Sarina Ernstsen og Lisa Marie Nagel. Stoffet presenteres engasjerende og lettfattelig – supert lærebokspråk!

Det er mange måter å skrive teaterhistorie på. En hver tid har sitt eget blikk på begivenhetens gang. Gjennomgangen av utviklingen av scenekunsten for barn og unge virker her både grundig og etterrettelig. Nå er scenekunstuniverset for barn og unge stort og mangfoldig, det er umulig å få med seg alt i en slik oversikt over teaterhistorien. En ting jeg savner nevnt i boka er for eksempel ”Den mangfaldige scenen”, et vellykket prosjekt for barn og unge fra forskjellige kulturer. Men boka rommer absolutt mye – fra Christiania Theater i 1866 da Bjørnstjerne Bjørnson inviterte barn og unge til forestilling for at de skulle lære om klassikerne og om å gå i teater, til dagens babyteater og en scenekunst der fokuset på teater som pedagogisk verktøy og som ren underholdning er borte. I dag legges det, blant annet gjennom ordningen Kunstløftet, vekt på kunstens egenverdi og på barns rett til kunstopplevelser.

For å fortelle historien om produksjoner skrevet og utarbeidet spesielt for barn og unge starter boka med å ta for seg eventyrtradisjonen på institusjonsteatrene. Denne tradisjonen tok en ny vending på 1950-tallet med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Det var først og fremst bøkene deres som ble dramatisert, mens utviklingen av dramatikk for barn ble ivaretatt av barnetimen i NRK radio. Pedagogisk teater har en lang tradisjon i Norge, men vi forbinder det gjerne med 1970-tallets teater. På 1980-tallet ble barneperspektivet i forestillingene viktig. Suzanne Osten var og er toneangivende her. 1900-tallet var preget av post-dramatisk teater, sentralt sto visuelt teater og teater som estetisk erfaring. Boka kan også stå som en katalog over viktige forestillinger for barn gjennom tidene.

En vesentlig del av nyskapingen og utforskingen av teater for barn og unge har forgått i det frie feltet. Det framhever boka fint. Lars Viks ti teser om teater for barn har fått plass i boka. De ble først publisert i tidsskriftet Ånd i hanske og finnes også på Grenland Friteaters nettside. Disse tesene er vesentlige og viktige for alle som forholder seg til teater for barn. Tesene sier blant annet at det ikke finnes teater bare for barn, at det er for mye idyll og for mye moral i norsk barneteater, at det er for mange sjarlataner i norsk barneteater og at frie sceniske gruppers betydelige virksomhet for det yngste publikummet ikke er et resultat av offentlige tilskudd – eller bevisst kulturpolitikk.

I del to og tre av denne boka skrives det enkelt og greit om hvordan det kan jobbes med barn og ungdom i praksis. Det er kanskje noe omstendelig, men her er det tips til øvelser som kan brukes i skuespillerundervisning. Og det er informasjon som kan gis til elever om hvordan man starter sin egen teaterbedrift rent praktisk, for eksempel om hvordan man setter opp en forretningsplan og driver markedsføring.

Dette er blitt nok en grundig bok fra Thalia som understreker det aller viktigste: Gi barna kvalitetsteater!

 

Elin Lindberg