Dramatikkens hus: Erling Kittelsen: FORTELL DET IKKE

Publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift

Kittelsenundersøkelser

Interessant prosjekt på Dramatikkens hus der Erling Kittelsens stykke Fortell det ikke møtes av fem regissører

 

Av ELIN LINDBERG

 

Erling Kittelsen: FORTELL DET IKKE

Regi: Runar Hodne, Pjotr Cholodzinski, Inghild Karlsen, Jon Tombre, Miriam Prestøy Lie og Ingri Fiksdal

Dramatikkens hus, 4.november 2011

 

«Jeg har av og til bedt skrivestudenter samle seg om hvor de står mer enn utsikten», skriver Erling Kittelsen i en epost-samtale mellom ham selv og dramaturgen Kristian Lykkeslet Stømskag, gjengitt i høstmagasinet til Dramatikkens Hus. Og denne undersøkelsen av ståsted er kanskje noe som speiles av deltakerne i dette prosjektet.

Erling Kittelsen har en stor tekstproduksjon bak seg. Han debuterte i 1970 med diktsamlinga Ville fugler. I tillegg til dikt har han skrevet romaner og fabler og ikke minst scenetekster. Hans siste utgivelse er diktsamlinga Diktet løper som en by som kom i år. Dramatikkens hus har samarbeidet med Nationaltheatret om dette dykket inn i Kittelsens teatertekst Fortell det ikke fra 2009.

Denne sceneteksten består av fem deler og vi møter fem personer i den. Det blir antydet at de fem delene i stykket foregår til forskjellige tider og på forskjellige steder – et kontor i jødekvarteret i Altona i 1840, et åpent landskap i framtida i 2050 og «vi er et sted i Midtøsten for eksempel». Teksten virker likevel atopisk, den kan foregå hvor som helst. Både stedene og personene virker ustadige og utskiftbare.

Dialogen mellom personene er formet i et arkaisk, noe drømmeaktig språk. Den brytes opp av lengre monologiske tekstpassasjer som inneholder tanker om teater, samfunn, økonomi og dramaturgi. I dette prosjektet på Dramatikkens hus blir disse tekstpassasjene lagt i munnen på Erling Kittelsen selv.

 

Kjølig presist

Fortell det ikke er en svært åpen tekst, den kan leses og møtes på mange måter. Fem regissører har arbeidet en dag hver med prosjektet med de samme skuespillerne. Regissørene har tatt for seg hver sin del av stykket.

Først ut er Jon Tombre. Erling Kittelsen kommer inn på scenen, de fem skuespillerne kommer inn, usminka og i vanlige klær. De tre kvinnene (Birgitte Larsen, Liv Bernhoft Osa, Ågot Sendstad) nynner en sang. De har tekstark i hendene. Det er lett teatralt. Mennene (Per Christian Ellefsen og Mattis Herman Nyquist) hviskesnakker teksten sammen. Ellefsen får humoren i teksten fram mens Nyquist hoster så han nesten brekker seg. Kittelsen selv kommer fram og leser sin monolog som står som en slags dramaturgisk kommentar til skuespillernes tekst. Et lite sitat: «I vårt teater vil det synes, vi lager underlag for det vi bærer, et ståsted også for det innvendige.» Her fungerer det godt med Kittelsen på scenen, det åpner og utvider teksten. Nyquist fortsetter å hoste og krøke seg sammen, han lunter litt rundt og ser noe tilbakestående ut. «Hold ut! Hold ut! » oppmuntrer Ellefsen. Damenes tekst står også fint i rommet, den fungerer best når de ikke legger på for mye spill. Tombres signatur er her preget av en kjølig presisjon.

 

Lyrisk patos

I Pjotr Cholodzinskis regirom heves temperaturen merkbart. Tombres rom hadde vært skarpt, nesten klinisk, hos Cholodzinski blir det mer sanselig. Bønneritualer foregår, lys tennes. Ellefsen som «Egil» gråter ut: «Kan du si meg hva som er på gang/himmelen er tom for engler.» Det er voldsomt og inderlig. Det er mer tyngde og fylde i rommet, mer patos. Kittelsens rolige lesing av sceneanvisninger, teater- og dramaturgikommentarer blir en god kontrast. Ellefsen hopper litt rundt og damene som er henholdsvis kristen, muslim og jøde, prøver å finne en måte å be sammen på. De lykkes til slutt med det.

 

Relasjoner

I Runar Hodnes versjon er dramatikeren Gud. Ikke en fraværende, distansert Gud, men en det går an å diskutere med, selv om han til slutt får det siste ordet. Kittelsen er her i sentrum av handlingen. Skuespillerne flokker seg rundt ham, trenger seg på, de er i opposisjon mot dramatikeren, men vil samtidig være venn med ham. Dramatikeren stilles til veggs. Han blir prøvd, vridd og vendt. Men skuespillerne er helt avhengige av dramatikeren sin, selv om avhengighetsforholdet går begge veier. Her er Dramatikeren Skaperen og ikke bare en kommentator eller outsider. Skuespillerne godtar imidlertid ikke fullt og helt dramatikerens posisjon. Birgitte Larsen som «Helena» avslutter tredje akt med: «Sånn skal det gjøres/slik har vi alltid gjort det».

 

You keep me hangin’ on

Miriam Prestøy Lie og Ingri Fiksdal har hånd om fjerde akt. Her kommer skuespillerne inn innhyllet i stoff med lange slør. Sakte og pompøst. Er det Chopins sørgemarsj som spilles? Det er inderlig og underlig. De faller sammen og begynner å drikke champagne. Det danses og snakkes. Kittelsen teatraliserer kommentarene sine og danser rundt til The Supreme’s smektende musikk: «..sensur er ikke nødvendig og ødelegger dessuten demokrati-leken, der folket idiotforklares ». Skuespillerne gir ham restene av champagnen.

Helena: «Vi prøver av og til noe som ikke går an. »

Fulla: «Det er slik vi lykkes. »

 

 

Visuell visjon

Inghild Karlsen har skapt rommet for femte akt. Bakveggen fylles av projeksjoner av Karlsens tegninger. Ringer, sirkler. Selve rommet er mørkt. Skuespillerne har hodelykter med to lys, de kan minne svakt om øyne. Jeg kommer til å tenke på en utstilling jeg så av Karlsen i Bodø kunstforening. En utstilling der et rom var fylt med hundefigurer med lysende røde øyne. Rommet tar mest fokus og viser at det er mulig å åpne teksten mye i forhold til det visuelle.

 

Flere dramatikerundersøkelser

Prosjektet framstår som vellykka. Det eneste jeg har å utsette på det er at dramatikeren blir strøket litt for mye med hårene. Det hadde vært mulig å kutte mye mer i teksten, vri og vende den enda mer. Regissørene opptrer kanskje litt for respektfullt i forhold til teksten. Men absolutt: Ja til flere dramatikerundersøkelser på Dramatikkens hus! Hørte jeg Cecilie Løveid neste?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s