Elisabeth Beanca Halvorsen: Piker, Wien og Klagesang Om Elfriede Jelineks forfatterskap

Elisabeth Beanca Halvorsen, Jelinek

 

Elisabeth Beanca Halvorsen:

Piker, Wien og Klagesang

Om Elfriede Jelineks forfatterskap

Gyldendal Norsk Forlag 2010

Publisert i Stikkordet 2010

Særdeles leseverdig om Elfriede Jelinek!

Ja, fryd og glede, for en super leseropplevelse denne boka fra Elisabeth Beanca Halvorsen er! Denne vil jeg varmt anbefale til alle som ønsker å sette seg inn i Elfriede Jelineks forfatterskap eller er interessert i god teatertekst generelt.

Østerrikske Jelinek (f.1946) fikk Nobelprisen i litteratur i 2004, hun er både verdsatt og omstritt. Hun er spesielt kontroversiell i sitt hjemland, hatet av konservative, nasjonalister og deler av den katolske kirke. Kvinneundertrykkelse og kapitalismekritikk er hennes hovedtemaer. Et par av romanene hennes er oversatt til norsk av Halvorsen. Hun har også oversatt dronningdramaet Ulrike Maria Stuart. Det ble satt opp på Nationaltheatret i 2007 som det første skuespillet av Jelinek oppført på norsk i Norge.

Jelineks teatertekster er kjent for ikke å ha konvensjonell handling og psykologiske personskildringer. Det er selve språket som ofte blir karakterisert som hovedsaken i teaterdiktningen hennes. Halvorsen bruker også en ukonvensjonell form i denne boka om Jelinek. Hun blander sjangre, hun skriver litteraturomtale, essay, biografi, kulturhistorie og dramatikk. Hun meddikter. Skriften er svært kunnskapsrik og Halvorsen har et solid og lekent grep om dramaturgien i boka. Imponerende! Jeg liker godt at forfatteren (Halvorsen) er så synlig i boka. Hun er tydelig på hvor hun posisjonerer seg i forhold til Jelinek. Halvorsen besøker de berømte Wienerkafeene og hun jogger lett rundt i Wien mens hun formidler byens kulturhistorie og bakgrunnen for Jelineks forfatterskap. Hun tar rollen som flanøren med en herlig autoritet. Samtidas flanør har her et kjappere tempo enn han (det var alltid en han!) hadde under fortidas urbane flanering. Halvorsen bedriver feminisme i praksis. Og det er fremragende forskningsformidling.

En del av Halvorsens forskningsprosjekt er å finne ut av hvordan Jelineks kvinnefigurer og forfatteren Jelinek finner seg til rette blant sine litterære medsøstre. For å finne ut av dette har hun skrevet dramaet Døden og pikene. Det er et lystspill (en av Jelineks romaner heter Lyst) og vi møter Nora som arrangerer selvhjelpskurset ”Befri deg selv!”. Stykket er plassert innimellom de andre tekstene i boka og er interessant dramatikk i seg sjøl, samtidig som det setter Jelineks tekster i perspektiv. Det er lekent og stringent. Didaktisk, med noe 70-tallsfeministisk over seg.

Jelineks skrift er polyfon, trivialiteter og patos side ved side. Skriftene hennes er intertekstuelle og stappfulle av referanser. Halvorsens bok er opplysende, den viser fram rikholdigheten og gjør Jelineks litteratur rikere for oss. Vi får også innsikt i det” jelinekske teater”. Jelineks tekster er en gave til regiteateret, hevder Halvorsen. Dramatiker Jelinek vil gjerne at regissøren skal være medforfatter og gjøre hva han/hun vil med teksten. Jelinek mener, i følge Halvorsen, at oversetteren også er medforfatter. Slik er denne boka absolutt i Jelineks ånd!

Et av de fremste kjennetegnene for det ”jelinekske teater” er de siste årene blitt at en scenisk versjon av forfatteren selv dukker opp på scenen. Hun er blitt karikert som snakkende vagina, oppblåsbar-Jelinek-Barbara, terrorist og musikalartist.

Halvorsen ser også på hvordan kunst(ner)figuren Elfriede Jelinek framstår i massemediene og hevder at Jelinek bedriver et bevisst maskespill. Denne bevisste bruken av media bidrar til ytterligere fokus på det polyfone ved forfatter og forfatterskap. I Halvorsens lystspill deltar Jelinek som en slags fødselslege. Godt tenkt og supert utført dramatikerhåndverk og dramatikerkunst!

Halvorsen understreker det politiske og sosiale engasjementet i Jelineks tekster og den gjennomgående kapitalismekritikken som finnes i dem. Hun viser at det midt i Jelineks pessimisme og misantropi kan skimtes et lite håp om bot og bedring for menneskeheten. Og Halvorsen avslutter med det jeg oppdaget selv og som overrasket meg da jeg tok fatt på Jelineks litteratur, nemlig humoren som finnes i tekstene. En beksvart humor. Jødisk, påpeker Halvorsen – her ” får det groteske, det absurde og det sarkastiske utfolde seg fritt – sammen med en vanvittig språkmani.”

Elin Lindberg